| dc.description.abstract | Lesing er en av de grunnleggende ferdighetene elevene skal utvikle gjennom hele skoleløpet fra 1.-10. klasse. Av ulike årsaker er det ukjent for mange lærere at språklæring bør inngå som en del av undervisningen i den grunnleggende ferdigheten, å kunne lese. På bakgrunn av dette har Lesesenteret i Stavanger utviklet en ressurs som forklarer hvordan språklæring kan være en integrert del av leseopplæringen ved å sette søkelys på språklæring i tilknytning til sakprosatekster. I denne studien prøver fire lærere på barnetrinnet ut denne ressursen gjennom å planlegge og gjennomføre undervisning basert på den. Denne kvalitative studien har følgende to problemstillinger:
Hvordan opplever fire lærere på barnetrinnet å prøve ut en læringsressurs om språklæring?
Hvilke refleksjoner omkring språklæring gjør lærerne seg i etterkant av utprøvingen?
Resultatene i studien viser at lærere er ukjent med akademisk språk og språkundervisning, og de opplever det som krevende å lese ressursen. Samtidig ser de nytten for elevenes leseundervising etter å ha undervist i klassen. I etterkant av undervisningen har de mange refleksjoner knyttet til språklæring i skolen, både tilknyttet egen praksis og språkundervisning generelt. De peker på sentrale forutsetninger for at læringsressurser skal tas i bruk av lærerne, og anser ledelse og profesjonsfellesskapet som sentralt i denne sammenhengen.
Nøkkelord: læringsressurser, språklæring, akademisk språk, barnetrinn, språkundervisning | |
