Utforskende lesing av sakprosa på mellomtrinnet. En kvalitativ studie av hvordan lærere i et profesjonsfaglig fellesskap på mellomtrinnet forstår utforskende lesing av sakprosa i norskfaget

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ undersøkelse av norsklæreres forståelser av utforskende lesing av sakprosa på skolens mellomtrinn. Problemstillingen er: Hvilke forståelser av utforskende lesing av sakprosa i norskfaget kommer til uttrykk gjennom samtale og utforsking av sakprosatekst i et profesjonsfaglig fellesskap på mellomtrinnet? Tidligere forsking avdekker at lesing og arbeid med sakprosa i skolen i hovedsak er rettet mot kunnskapsoverføring og øving av spesifikke ferdigheter. Sakprosa blir sjelden gjenstand for utforsking eller kritisk lesing i norskfaget. Studiens formål var å undersøke hvilke lesekompetanser lærere knyttet til begrepet utforsking i læreplanen. Undersøkelsen var også rettet mot hvordan lærere i samtale og felles utforsking av en sakprosatekst ville utvikle sine forståelser. Empirien ble konstruert gjennom fokusgruppeintervju med syv norsklærere på skolens mellomtrinn, samt observasjon av undervisning.

Det teoretiske rammeverket for studien spenner over tre faglige områder: teori om lærende praksisfellesskap, teori om sakprosa og teori om literacy. Hovedfunnene indikerer at lærernes formål med undervisning i sakprosa er kunnskapsoverføring. Samtidig pekte lærerne på utforsking som en elevsentrert og undersøkende arbeidsmåte, noe som tyder på at deres forståelser står i et spenningsforhold mellom skolens tradisjonelle undervisning og læreplanens progressive læringssyn. Et sentralt funn er også at lærernes forståelser utviklet seg da de engasjerte seg i utforsking av en sakprosatekst, noe som peker mot at sakprosateksten og samtalen rundt den var drivere i kunnskapsutviklingen. Studien indikerer at samtale mellom lærere er en viktig arena for utvikling av faglig kunnskap, og at de gjennom å undersøke faglige problemer i profesjonsfellesskapet kan utvikle sin pedagogiske praksis.