| dc.description.abstract | Helse, og da spesielt fysisk aktivitet og kosthold har fått mer oppmerksomhet den siste tiden (Osnes & Skaug, 2015, s.18), og Helsedirektoratet (2022) kommer med sine anbefalinger om at barn bør være i fysisk aktivitet (moderat til høy) i minst en time hver dag. Vi vet at kroppslig lek bidrar til helsefremmende faktorer, og at uteaktiviteter er en selvfølgelig del av norske barns dagrytme i barnehagen (Osnes & Skaug, 2015, s.18; Storli, 2018, s.345).
Med utgangspunkt i dette har målet med denne oppgaven har vært å besvare problemstillingen: «Hvordan jobber personalet på en storbarnsavdeling for å legge til rette for barns kroppslige lek i eget uterom.
Studien bygger på et feltarbeid, feltarbeid hvor jeg observerte og gjennomførte feltsamtaler med seks barnehageansatte. Tre pedagogiske ledere og tre baren- og ungdomsarbeidere.
Feltarbeidets data ble analysert og empirien danner det teoretiske grunnlaget for oppgaven.
Jeg har valgt å dele funnene inn i tre kategorier: «hvordan jobber personalet med då legge til rette for kroppslig lek», «ulike roller i uterommet» og «uterommets betydning». Empirien ble drøftet i lys av relevant faglitteratur og konkluderer med at personalets evner til å legge til rette for kroppslig lek avhenger av individets faglige kompetanse. Personalet bruker ulike roller i tilretteleggingen av den kroppslige leken, og funn fra fire av to informanters feltsamtaler støtter Torbergsens (2012) tanker om at de naturlige delene av uterommet kanskje vise seg å være de mest brukte områdene, til tross for at barnehagen gjerne har dyre flotte apparater. | |