| dc.description.abstract | I denne oppgaven er tema tilknytning i barnehagen, og studiens formål er å undersøke hvordan pedagoger kan fremme trygg tilknytning hos de yngste barna i barnehagen og hvordan pedagogene anvender kunnskapen om tilknytning i praksis. Som en tilnærming til studiens tematikk har det blitt gjennomført kvalitative intervjuer av tre pedagogiske ledere i tre forskjellige barnehager i Vest- Norge med bakgrunn i følgende problemstilling: «Hvordan kan pedagoger fremme trygg tilknytning i tilvenning hos 1-åringen i barnehagen?».
Denne oppgaven har vært av typen empirisk, det vil si at det omhandler erfaringsbasert kunnskap fra pedagogene som jeg interjuvet og tilhører innenfor den kvalitative forskningsmetoden. Jeg brukte metoden semistrukturert intervjuguide, da målsettingen var å få tak i pedagogens perspektiver, tanker og erfaringer knyttet til oppgavens tema.
Jeg har forsøkt å diskutere problemstillingen med utgangspunkt i empirien og det som har kommet frem i analysen. Samtidig har jeg underbygget funnene med teoretiske perspektiver. Dette har ledet meg frem til flere viktige funn. Et av disse funnene dreier seg om betydningen av primærkontakt for barnets trygghet den første tiden i tilvenningsperioden, da barnet knytter seg til en pedagog, for så å utvide radiusen til å være tryggere på andre ansatte i barnehagen. Et annet funn er at de pedagogiske lederne bruker aktivt verktøyet trygghetssirkelen under tilvenning der målet er å forstå barnets ulike signaler. Trygghetsirkelen er et pedagogisk verktøy som gir pedagogen et fagspråk. Dette verktøyet er en forenkling av mange store teorier innenfor tilknytning. | |