«Når skal vi begynne å jobbe?» : En kvalitativ studie av vilkår for muntlighet på mellomtrinnet

Abstract

Avhandlingen «Når skal vi begynne å jobbe?» En kvalitativ studie av vilkår for muntlighet på mellomtrinnet springer ut av en interesse for muntlig interaksjon i klasserommet og hvordan læreren legger til rette for elevdeltakelse i faglige samtaler på mellomtrinnet. Avhandlingen er tuftet på innsikten om at det er en klar sammenheng mellom kvaliteten på samtalene i undervisningen og kvaliteten på elevenes læring og forståelse (jf. f.eks. Applebee et al., 2003; Kim & Wilkinson, 2019; Mercer, 1995; 2002; Nystrand, 1997). Innsikten er et argument for å tilby elevene en aktiv rolle og å fremme en undervisning der elevene får bruke språket sitt og utforske faglige problemstillinger sammen med andre. En slik elevrolle beskrives i sentrale styringsdokumenter om skole, ikke minst i den fornyede utgaven av læreplanverket, nærmere bestemt Kunnskapsløftet 2020 (LK20, Fagfornyelsen). Rolleforståelsen fordrer undervisning med rikelig rom for dialog og samhandling der elevenes erfaringer og ideer gis verdi. At muntlighet og dialog vektlegges i læreplanverket er ikke noen garanti for at elevene får rike anledninger til å bruke språket sitt som verktøy i læringsarbeidet. Den muntlige samhandlingen som elevene involveres i, har vist seg å være preget av manglende dybde, der samtalene først og fremst dreier seg om praktiske ting eller om å reprodusere kjent kunnskap, heller enn utforsking og kritisk tenkning (Hodgson et al., 2012; Klette & Ødegaard, 2016). Det synes med andre ord å være en avstand mellom idealene som formuleres i forskning og læreplanverk, og den klasseromshverdagen der undervisningen utspiller seg. Denne avhandlingens formål er å bidra til å minske denne avstanden gjennom å identifisere og diskutere vilkårene for muntlighet i undervisningen på mellomtrinnet, og gjennom å utvikle kunnskap om vilkår for endring og fornyelse av undervisningens muntlige samhandling. Avhandlingen plasserer seg innenfor en sosiokulturell forståelsesramme. Den legger til grunn at læring skjer gjennom deltakelse i samspill med andre (Vygotskij, 1986), og at mening utvikles i dialogen ved at ulike stemmer og perspektiver settes i spill (Bakhtin, 1986). Begrepene praksis, dialog, elevens stemme og rolle og posisjonering benyttes for å undersøke det som skjer i undervisningen. Avhandlingens datamateriale er innhentet innenfor rammene av et toårig samarbeidsprosjekt mellom et kollegium av mellomtrinnslærere på en 1– 10-skole, «Sørvestskolen», og forskere ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, med fokus på forståelsen av muntlighet. Avhandlingens første delstudie er basert på én ukes observasjon i hver mellomtrinnsklasse. Feltnotater fra samtlige undervisningstimer utgjør datamaterialet. I den ene klassen (7A) ble det dessuten gjort lydopptak fra alle undervisningstimene i og med at alle elevene ga samtykke til det. Studien er rettet inn mot å danne et bilde av den muntlige interaksjonen slik den framstår i klasseromshverdagen. Studien indikerer at elevenes muntlige initiativer og deltakelse blir innskrenket av de organiserings- og samtaleformene som læreren legger opp til, og at det dermed er begrenset rom for elevenes stemmer og ideer. Avhandlingens andre delstudie er et nedslag i den observerte klasseromshverdagen og er en studie av en samtalesekvens i 7A. Sekvensen oppstod som følge av en elevs spørsmål, og det er dette spørsmålet, lærerens respons og sekvensens potensial for dialog som undersøkes. Analysen peker i retning av at det å identifisere og utnytte elevspørsmålet som didaktisk mulighet er utfordrende for læreren, og at behovet for å følge oppsatt plan ser ut til å veie tyngst. Den tredje delstudien har et intervenerende preg ved at den undersøker en lærers arbeid med å endre sin egen praksis. Læreren gjennomfører og gjør opptak av tre tekstsamtaler med elevgrupper på 7. trinn. For hver samtale ser hun opptakene sammen med kollegene sine og reflekterer rundt det som skjer. På bakgrunn av refleksjonene gjør hun endringer i måten hun posisjonerer elevene og seg selv på, noe som resulterer i økt elevdeltakelse utover i samtalene. Avhandlingen som helhet undersøker det potensialet for dialog som finnes i klasseromshverdagen. Gjennom delstudiene holder den fram de mulighetene for dialog læreren kan skape ved å gi elevene rom for deres stemmer og ideer, den retter oppmerksomheten mot elevspørsmålets dialogiske potensial og den tilbyr et eksempel på en lærers arbeid med å posisjonere elevene som myndiggjorte lærende bidragsytere i tekstsamtaler. Avhandlingens formål og design baseres på at arbeid med endring i skolen bør være informert av reell praksis som rommer og anerkjenner klasseromshverdagens kompleksitet.