Overgang av flyktningelever i et inkluderende perspektiv
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3140236Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Studentoppgaver (HF-IGIS) [1059]
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
Krigen i Ukraina som brøt ut for to år siden har medført at en betydelig mengde ukrainske elever har blitt tvunget til å fortsette sin utdanning ved norske skoler. Et stort antall elever har blitt integrert i barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler, og det forventes at et økende antall elever vil ankomme i årene som kommer. Noen kommuner har etablert spesialiserte innføringsskoler, mens det er mer vanlig at flyktningbarna blir plassert i innføringsklasser enten på skolen de tilhører eller på en nærliggende skole. Hensikten med denne praksisen er å sikre en rask og effektiv læring av norsk språk. Formålet med denne studien er å undersøke erfaringene til ungdomselever med ukrainsk bakgrunn når det kommer til inkludering i overgangen fra innføringsklasse til ordinære klasser i ungdomsskoler i Oslo. Ved å analysere disse erfaringene vil vi kunne få bedre innsikt i hvordan skolemiljøet kan legge til rette for en mer vellykket integrering av elever med ukrainsk bakgrunn. Dette vil kunne bidra til å identifisere eventuelle barrierer og utfordringer som disse elevene står overfor, samt mulige tiltak for å bedre inkluderingen og styrke deres skoleprestasjoner og trivsel. Det teoretiske rammeverket for denne oppgaven bygger på et bredt spekter av teorier, inkludert inkluderingsteori, overgangsteori, flyktningestudier, akkulturasjonsteori og psykologiske teorier om elevenes psykososiale tilstand. Disse teoriene bidrar til en dypere forståelse av hvordan elever opplever inkludering i overgangsprosessen til et nytt skolesystem. Studien baserer seg på empirisk data som er innhentet gjennom semistrukturerte intervjuer med elever som informanter. I tillegg har også lærere fra både innføringsklasser og ordinære klasser blitt inkludert som informanter, for å få et helhetlig bilde av situasjonen. Dette valget av metode bidrar til å styrke validiteten til studien, da elevene representerer en sårbar gruppe med tanke på et begrenset norsk språk. Dataanalysen er gjennomført ved hjelp av tematisk analyse av de transkriberte intervjuene, noe som har gitt et grundig innblikk i elevenes opplevelser og perspektiver. Denne tilnærmingen har vært avgjørende for å kunne identifisere og analysere ulike temaer og mønstre i datamaterialet, og har bidratt til å belyse kompleksiteten i inkluderingsprosessen for elever i overgangsfasen. Resultatene indikerer behovet for en mer individualisert tilnærming til elevene samt en mer strukturert overgang til ordinære klasser. The war in Ukraine that broke out two years ago has resulted in a significant number of Ukrainian students being forced to continue their education in Norwegian schools. A large number of students have been integrated into elementary schools, middle schools, and high schools, with an increasing number of students expected to arrive in the years to come. Some municipalities have established specialized induction schools, while it is more common for refugee children to be placed in induction classes either at their own school or at a nearby school. The purpose of this practice is to ensure rapid and effective learning of the Norwegian language. The aim of this study is to investigate the experiences of adolescent students with Ukrainian backgrounds regarding inclusion in the transition from induction classes to regular classes in secondary schools in Oslo. By analyzing these experiences, we will gain better insight into how the school environment can facilitate a more successful integration of students with Ukrainian backgrounds. This can help identify any barriers and challenges these students face, as well as possible measures to improve inclusion and strengthen their academic performance and well-being. The theoretical framework of this study is based on a wide range of theories, including inclusion theory, transition theory, refugee studies, acculturation theory, and psychological theories on students' psychosocial well-being. These theories contribute to a deeper understanding of how students experience inclusion in the transition process to a new school system. The study is based on empirical data gathered through semi-structured interviews with students as informants. Additionally, teachers from both induction classes and regular classes have been included as informants to provide a comprehensive picture of the situation. This methodological choice strengthens the validity of the study, as the students represent a vulnerable group in terms of limited Norwegian language proficiency. Data analysis has been conducted through thematic analysis of the transcribed interviews, providing a thorough insight into the students' experiences and perspectives. This approach has been crucial in identifying and analyzing various themes and patterns in the data, shedding light on the complexity of the inclusion process for students in the transition phase. The results indicate the need for a more individualized approach to students as well as a more structured transition to regular classes.