Dyretragedier : en studie om dyremishandling i gårdsbesetninger og beredskapen for å fange opp slike hendelser tidlig i forløpet
Master thesis
View/ Open
Date
2009Metadata
Show full item recordCollections
- Studentoppgaver (SV-IMS) [1267]
Abstract
Arbeidet med denne oppgaven har utspring i dyrevernsaker og hvorfor de ikke blir oppdaget
og stanset på et tidligere stadium enn det som er tilfelle i dag. Både dyr og mennesker blir i
mer eller mindre grad skadelidende under dette. Årsaken til at det skjer er kompleks. Målet
med oppgaven var å finne barrierer som kunne stanse utviklingen av en dyretragedie på et
tidligst mulig tidspunkt, samt å finne indikatorer som raskest mulig varsler at en dyretragedie
er under utvikling. En dyremishandlingssak handler om mye mer enn skadelidte dyr. Det
handler også om mennesker. Dermed blir det mange flere enn Mattilsynet, med
ansvarsområde dyrevern, som må være med å løse slike kriser. En av konklusjonene er at en
dyrevernsak må sees på som en samfunnskrise og løses i team for at man skal få best mulig
resultat.
Det ser også ut til at dagens barrierer for så vidt er gode nok når de først slår inn, men det
skjer i mange tilfellene for sent. En av årsakene til det, kan være en misforstått ”snillisme”
hos tilsynsmyndighetene, der man tror at de som driver uforsvarlig vil rette opp forholdene
bare de får tid på seg. Dette kan være tilfellet på kort sikt, men ingen av sakene som er belyst i
oppgaven har på sikt løst seg ved at bonden får rettet opp vanskelighetene..
For at man skal lykkes med å oppdage sakene raskere må registreringen av dyrevernsaker bli
bedre, man må finne gode verktøy for å gjennomføre et risikobasert tilsyn, f. eks gjennom å
overvåke registre og databaser som sier noe dyrenes tilstand, leveranse av melk, kjøtt eller ull.
Dette må sees i sammenheng med ”bondens tilstand”, om han eller hun er i risikosoner som
tilsier at sjansen for at det skjer noe galt er større enn andre steder. Myndighetene har nettopp
vedtatt en ny dyrevernlov som blant annet skjerper varslingsplikten ved dyremishandling. Den
pålegger alle som kjenner til en slik sak å varsle myndighetene. Dette vil bli en stor utfordring
i forhold til nær familie, venner og gode naboer. Oppsummert vil følgende punkter være
viktige for at nye barrierer og indikatorer skal fungere godt:
• Bedre registrering av dyrevernsaker
• ”Anerkjenne” en dyrevernsak som en samfunnskrise, der både dyr og mennesker må
få hjelp.
• Tettere samarbeid mellom etater, næring, kommer og helsetjenesten
• Utvikle et risikobasert tilsyn og et stikkprøve basert tilsyn som er tilpasset
risikoklasser
• Utvikle et trygt miljø der varsling er en naturlig del.
Description
Master's thesis in Risk management and societal safety