Betydningen av inferens for leseforståelse : effekter av inferenstrening
Doctoral thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/185945Utgivelsesdato
2010-04-09Metadata
Vis full innførselSamlinger
- PhD theses (HF-LS) [24]
Sammendrag
Denne avhandlingen fokuserer på det å gjøre inferenser under lesing. Det
overordnede målet med avhandlingen var å undersøke effekter av
inferenstrening blant skolebarn. Avhandlingen hadde både en teoretisk og en
pedagogisk motivasjon. Den pedagogiske motivasjonen var å finne en måte å
arbeide med inferens på som kan anvendes i en norsk skolehverdag. Teoretisk
var motivasjonen å påvise en årsakssammenheng mellom inferens og
leseforståelse. Effekter av inferenstrening ble undersøkt på to måter. For det
første ved å sammenfatte tidligere effektstudier av inferenstrening i en
metaanalyse, og for det andre ved å gjennomføre en effektstudie av
inferenstrening blant norske skolebarn.
Inferenser er nødvendig for å få en sammenhengende forståelse av tekst. Fordi
inferensbegrepet defineres og kategoriseres på mange måter i faglitteraturen,
ble det i avhandlingen laget en egen taksonomi av inferenstyper. Særlig
fokuseres det på to typer inferenser som begge er nødvendige for å oppnå
forståelse, brobyggende og utfyllende inferenser. Brobyggende inferenser er
nødvendige for å få en sammenheng mellom ord og setninger på lokalt nivå i
teksten. Utfyllende inferenser krever at leseren stiller opp et scenario eller en
situasjonsmodell av innholdet i teksten.
Effekter av inferenstrening blant skolebarn i tidligere studier ble undersøkt
gjennom en metaanalyse. Metaanalysen inkluderte ti studier som alle var
gjennomført blant engelskspråklige barn. I alt 18 eksperimentgrupper inngikk
i de ti studiene. Effektstørrelser, Cohen’s d, og vektede gjennomsnittlige
effektstørrelser ble beregnet på bakgrunn av opplysninger i studiene.
Metaanalysen viste sterke effekter av trening både for inferens og
leseforståelse målt umiddelbart etter avsluttet inferenstrening. Kun tre studier
undersøkte effekter av inferenstreningen etter avsluttet trening. Resultatene
viste at effekten avtok etter avsluttet trening. Studiene i utvalget ble
kategorisert i forhold til hvilke inferenstyper som ble trent, resultatene viste at
effektene var sterkest for studier som trente brobyggende inferens.
Organisatoriske trekk ved inferenstreningen, for eksempel hvem som
gjennomførte treningen, og hvor store grupper treningen ble gjennomført i,
hadde lite betydning for effekt. Metaanalysen viste videre at inferenstreningen
i de 18 eksperimentgruppene besto av mange av de samme komponentene, det
var derfor ikke hensiktmessig å beregne effekter for de enkelte komponenter.
Tvert om kan denne overlappingen i komponenter betraktes som at det var
enighet om hvordan inferens kan trenes.På bakgrunn av metaanalysen ble det utviklet materiell til inferenstrening
blant norske elever på sjette trinn. Effekter av inferenstreningen ble undersøkt
i en effektstudie med pre- postdesign med kontrollgruppe og utsatt posttest. I
tillegg til effektvariablene inferens og leseforståelse ble mål på ordavkoding,
ordforråd, nonverbale ferdigheter, motivasjon og matematikk inkludert som
kontrollvariabler. Utvalget i effektstudien besto av 236 elever, hvorav 151
elever deltok i eksperimentgruppe og 85 elever i kontrollgruppe.
Inferenstreningen som ble prøvd ut gjennom effektstudien, var tilpasset en
norsk skolekontekst basert på tre av de fire komponentene i inferenstrening
som ble identifisert gjennom metaanalysen. I inferenstreningen ble det brukt
tekster og spørsmål som krevde at elevene gjorde inferenser, og grafiske
modeller som hadde til hensikt å illustrere sammenhengen mellom
opplysninger i teksten. Inferenstreningen ble administrert av lærere og besto
av åtte økter som hver varte i ca. 30 minutter. Resultatene viste at
eksperimentgruppen hadde signifikant større framgang i inferens og
leseforståelse fra pre- til posttest sammenlignet med kontrollgruppen.
Effektene av inferenstreningen var sterke både med hensyn til inferens og
leseforståelse. Effektene for inferens vedvarte på den utsatte posttesten, men
det var ikke ytterligere framgang hos eksperimentgruppen. For leseforståelse
var det ikke signifikant forskjell mellom gruppene over tid. For item i målet
på leseforståelse som krevde tolkning og refleksjon, vedvarte imidlertid
effekten, men det var ingen ytterligere framgang. Det var ingen forskjell i
hvordan elever med svake, middels og gode ferdigheter i inferens og
leseforståelse målt ved pretest profitterte på treningen, slik effekten var målt.
Det var heller ingen forskjell i hvordan jenter og gutter profitterte på
inferenstreningen, verken med hensyn til inferens eller leseforståelse. Effekten
av inferenstreningen var i liten grad betinget av ordforråd, ordavkoding og
nonverbale ferdigheter, slik disse variablene var målt.
I tråd med avhandlingens pedagogiske motivasjon viste effektstudien at
inferenser kan fremmes gjennom inferenstrening via grafiske modeller. Særlig
verdifullt var det at treningen hadde overføringseffekt på leseforståelse. I
forhold til den teoretiske motivasjonen viste både metaanalysen og
effektstudien at trening i inferens førte til framgang i leseforståelse, noe som
innebærer at inferens er årsak til, ikke et produkt av, leseforståelse.
Beskrivelse
PhD thesis in Reading research