Betydningen av inferens for leseforståelse : effekter av inferenstrening

Abstract

Denne avhandlingen fokuserer på det å gjøre inferenser under lesing. Det overordnede målet med avhandlingen var å undersøke effekter av inferenstrening blant skolebarn. Avhandlingen hadde både en teoretisk og en pedagogisk motivasjon. Den pedagogiske motivasjonen var å finne en måte å arbeide med inferens på som kan anvendes i en norsk skolehverdag. Teoretisk var motivasjonen å påvise en årsakssammenheng mellom inferens og leseforståelse. Effekter av inferenstrening ble undersøkt på to måter. For det første ved å sammenfatte tidligere effektstudier av inferenstrening i en metaanalyse, og for det andre ved å gjennomføre en effektstudie av inferenstrening blant norske skolebarn. Inferenser er nødvendig for å få en sammenhengende forståelse av tekst. Fordi inferensbegrepet defineres og kategoriseres på mange måter i faglitteraturen, ble det i avhandlingen laget en egen taksonomi av inferenstyper. Særlig fokuseres det på to typer inferenser som begge er nødvendige for å oppnå forståelse, brobyggende og utfyllende inferenser. Brobyggende inferenser er nødvendige for å få en sammenheng mellom ord og setninger på lokalt nivå i teksten. Utfyllende inferenser krever at leseren stiller opp et scenario eller en situasjonsmodell av innholdet i teksten. Effekter av inferenstrening blant skolebarn i tidligere studier ble undersøkt gjennom en metaanalyse. Metaanalysen inkluderte ti studier som alle var gjennomført blant engelskspråklige barn. I alt 18 eksperimentgrupper inngikk i de ti studiene. Effektstørrelser, Cohen’s d, og vektede gjennomsnittlige effektstørrelser ble beregnet på bakgrunn av opplysninger i studiene. Metaanalysen viste sterke effekter av trening både for inferens og leseforståelse målt umiddelbart etter avsluttet inferenstrening. Kun tre studier undersøkte effekter av inferenstreningen etter avsluttet trening. Resultatene viste at effekten avtok etter avsluttet trening. Studiene i utvalget ble kategorisert i forhold til hvilke inferenstyper som ble trent, resultatene viste at effektene var sterkest for studier som trente brobyggende inferens. Organisatoriske trekk ved inferenstreningen, for eksempel hvem som gjennomførte treningen, og hvor store grupper treningen ble gjennomført i, hadde lite betydning for effekt. Metaanalysen viste videre at inferenstreningen i de 18 eksperimentgruppene besto av mange av de samme komponentene, det var derfor ikke hensiktmessig å beregne effekter for de enkelte komponenter. Tvert om kan denne overlappingen i komponenter betraktes som at det var enighet om hvordan inferens kan trenes.På bakgrunn av metaanalysen ble det utviklet materiell til inferenstrening blant norske elever på sjette trinn. Effekter av inferenstreningen ble undersøkt i en effektstudie med pre- postdesign med kontrollgruppe og utsatt posttest. I tillegg til effektvariablene inferens og leseforståelse ble mål på ordavkoding, ordforråd, nonverbale ferdigheter, motivasjon og matematikk inkludert som kontrollvariabler. Utvalget i effektstudien besto av 236 elever, hvorav 151 elever deltok i eksperimentgruppe og 85 elever i kontrollgruppe. Inferenstreningen som ble prøvd ut gjennom effektstudien, var tilpasset en norsk skolekontekst basert på tre av de fire komponentene i inferenstrening som ble identifisert gjennom metaanalysen. I inferenstreningen ble det brukt tekster og spørsmål som krevde at elevene gjorde inferenser, og grafiske modeller som hadde til hensikt å illustrere sammenhengen mellom opplysninger i teksten. Inferenstreningen ble administrert av lærere og besto av åtte økter som hver varte i ca. 30 minutter. Resultatene viste at eksperimentgruppen hadde signifikant større framgang i inferens og leseforståelse fra pre- til posttest sammenlignet med kontrollgruppen. Effektene av inferenstreningen var sterke både med hensyn til inferens og leseforståelse. Effektene for inferens vedvarte på den utsatte posttesten, men det var ikke ytterligere framgang hos eksperimentgruppen. For leseforståelse var det ikke signifikant forskjell mellom gruppene over tid. For item i målet på leseforståelse som krevde tolkning og refleksjon, vedvarte imidlertid effekten, men det var ingen ytterligere framgang. Det var ingen forskjell i hvordan elever med svake, middels og gode ferdigheter i inferens og leseforståelse målt ved pretest profitterte på treningen, slik effekten var målt. Det var heller ingen forskjell i hvordan jenter og gutter profitterte på inferenstreningen, verken med hensyn til inferens eller leseforståelse. Effekten av inferenstreningen var i liten grad betinget av ordforråd, ordavkoding og nonverbale ferdigheter, slik disse variablene var målt. I tråd med avhandlingens pedagogiske motivasjon viste effektstudien at inferenser kan fremmes gjennom inferenstrening via grafiske modeller. Særlig verdifullt var det at treningen hadde overføringseffekt på leseforståelse. I forhold til den teoretiske motivasjonen viste både metaanalysen og effektstudien at trening i inferens førte til framgang i leseforståelse, noe som innebærer at inferens er årsak til, ikke et produkt av, leseforståelse.