Barn og unge av psykisk syke foreldre - Hva kan det innebære å vokse opp med psykisk syke og ustabile foreldre?
Master thesis
View/ Open
Date
2018-06-01Metadata
Show full item recordCollections
- Studentoppgaver (SV-IS) [869]
Abstract
Jeg har i denne studien undersøkt hva det kan innebære å vokse opp med psykisk syke foreldre, hvordan psykiske lidelser påvirker foreldrefungeringen, og hvordan foreldrenes fungering påvirker barn og unge. For å samle inn informasjon har jeg gjennomført kvalitativt forskningsintervju av fem ungdommer om deres erfaring og refleksjoner knyttet til det å vokse opp med psykisk syke foreldre, og hvorvidt de opplevde å få hjelp og støtte av samfunnet for øvrig som barn.
Deretter brukte jeg informasjonen for å diskutere hva det kan innebære å vokse opp med psykisk syke foreldre, og hvordan deres erfaringer kan brukes til å bedre barns oppfølging i fremtiden.
Studiens hensikt er å øke kunnskap om hva det kan innebære å vokse opp med psykisk syke foreldre. For å kunne bruke informasjonen til å bedre omsorgsituasjonen for barn, og samtidig finne ut hvordan barneverntjenesten og samfunnet for øvrig på best mulig måte kan bidra for å forebygge vansker på et tidligere tidspunkt. Dette er i tråd med barnevernproffenes visjon om at den beste kunnskapen for fagfolk kommer fra barn med erfaring på området (Forandringsfabrikken, 2018). Problemstillingen jeg skal forsøke å belyse er av den grunn:
"Hva kan det innebære å vokse opp med psykisk syke og ustabile foreldre?"
Studien har hatt fokus på barn og unges erfaringer, psykiske lidelser og foreldrefungering, forhold som påvirker barns psykiske helse, utviklingspsykopatalogi, konsekvenser for barns utvikling og tillærte strategier, tabu, risiko-, beskyttelsesfaktorer og resiliens.
Gjennom analyse av intervjuene ble informasjonen oppdelt i fem tema. (A) Mangel på informasjon og åpenhet, (B) Svak foreldrefungering og konsekvenser av det, (C) Nettverkets og trygge relasjoners betydning, (D) Manglende hjelp fra barneverntjenesten og samfunnet, (E) Erfaringer og råd til barneverntjenesten.
Det var samsvar mellom mine funn og tidligere forskning på området når det gjelder konsekvenser for barns utvikling, foreldrenes fungering og barns mestringsstrategier. Det var derimot mindre forskning på hvorvidt barneverntjenesten og samfunnet for øvrig griper inn tidlig nok, og gir rett hjelp til rett tid. Her blir det informantenes råd, og min erfaring som saksbehandler i barneverntjenesten som ligger til grunn. Konklusjonen er at barneverntjenesten grep inn for sent, og at det i samarbeid med psykisk syke foreldre kan være utfordrende å kartlegge tidlig nok, på bakgrunn av svært ustabile fungeringer, med lengre gode perioder.
Studiens konklusjon og avslutning i lys av problemstillingen viser at barn av psykisk syke foreldre ofte opplever en stor belastning i barndommen preget av mye ansvar og omsorg for sin omsorgsperson. Dette ansvaret kan påvirke barnas psykiske helse, selvfølelse og relasjonen til andre barn og voksne. Studiens hovedfunn viste at alle informantene strevde med psykiske vansker i ulik grad. Barn har et stort behov for informasjon om sin omsorgssituasjon og forklaring på hvordan en "vanlig" familie kan fungere. Et godt nettverk har vist seg å ha stor betydning for at barn og ungdom skal kunne fungere greit i skole - og arbeidsliv, og være sosial i relasjoner med andre barn og voksne. Barneverntjenesten og samfunnet bruker for lite tid på å forklare barn hvordan en "vanlig" familie kan fungere og bygge relasjoner for at barn skal være trygge nok til å fortelle sin historie. Voksne i samfunnet for øvrig viser i sin atferd at de ikke er klar for å ta imot den informasjonen barn ønsker å fortelle, og det kan resultere i at barn tilbakeholder informasjon. Studien viste også at informantene per dags dato har kontakt med sine omsorgspersoner i begrenset omfang, etter eget valg. Tre av informantene stilte spørsmål til hvorfor barneverntjenesten ikke plasserte de i fosterhjem tidligere, for å kunne unngå de emosjonelle og psykiske vanskene de nå må leve med. Avslutningsvis viste hovedfunnene i studien at informantene har klart seg relativt greit, til tross for en særdeles utfordrende oppvekst preget av omsorgssvikt og traumatiske hendelser.
Description
Master`s thesis in Social work.
Publisher
University of Stavanger, NorwaySeries
Masteroppgave/UIS-SV-IS/2018;
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Related items
Showing items related by title, author, creator and subject.
-
Å balansere livet på en helsefemmende vei når en er alvorlig psykisk syk - en kvalitativ studie av pasienterfaringer etter opphold i institusjon
Rorheim, Kari Langeland (Masteroppgave/UIS-SV-IH/2017;, Master thesis, 2017-06-01)Bakgrunn:. Psykiske lidelser er forbundet med økt forekomst av blant annet hjerte- og kar sykdommer og overvekt (Brate Birkenæs, 2008). Mindre sunne livsstilsvalg som røyking og bruk av rusmidler er også overrepresentert ... -
Bruk av Jungiansk typepsykologi i den videregående opplæringen. En kvantitativ studie om effekten en intervensjon forankret i Jungiansk Type Index har på elevenes skolerelaterte motivasjon, opplevde stress, stressmestring og psykiske helse i den videregående opplæringen.
Uribe Torres, Matias Esteban (Masteroppgave/UIS-HF-IGIS/2017;, Master thesis, 2017-06)Høy forekomst av stressrelaterte helseplager, lav motivasjon og høyt skolefrafall er blant noen av de dagsaktuelle utfordringene som den norske utdanningssektoren står overfor. I lys av sentrale teorier innenfor temaene ... -
Hvordan kan den psykiske helsen ivaretas hos mennesker som lever med kronisk somatisk sykdom? - en litteraturstudie.
Vikhagen, Line Therese (Masteroppgave/UIS-SV-IH/2013;, Master thesis, 2013-06-28)Hensikten med denne oppgaven har vært å sette fokus på den psykiske helsen hos mennesker som lever med kronisk somatisk sykdom. Gjennom en litteraturstudie har jeg søkt oversikt og innsikt i hva forskning sier om hvordan ...